Lykken på landet

Huset vi har flytta inn i, ligger rett ved veien og hekken hadde grodd seg helt hinsides kranglete. For å vise RISPEKKT for omverdenen forsøkte jeg å klippe hekken en dag. Det var IKKE så lett. Det tok ikke lang tid før det stoppa noen og slo av en prat. Så kom det fler. og enda fler. Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi bor i Bjørkelangens «hovedåre», (Karl johan, nærmest!) og da blir det jo en hel flom av kjentfolk som spaserer forbi. Det ble ikke så mye hekkeklipp denne dagen. Mest skravling. Etter 9 minutters jobb (max), havna jeg hos nabon på et par saftglass. Og det er jo netopp dette som er hyggelig med å bo på landet. Alle kjenner alle og man har tid til å skru av klokka litt mye.

SPESSSSSIELT

ER DET NOEN DER?

Jeg synes det hadde vært veldig gildt om dere kunne gi meg noen kommentarer, pepper, kritikk og den slags om det finnes noen som leser stripene der ute? Jeg vil bli flinkere og trenger litt hjelp. Hva liker dere og hva liker dere ikke med serien, Flokken.
Send en mail eller legg igjen en kommentar. På forhånd takk.
IDV

på FESTIVAL med «Ufestivalete» folk

FLASS

Hos frisøren

Kvikk-lunsj-dealing på Skullerud

Vi fikk hakaslepp når vi var vitne til denne «skumle» episoden på Skullerud sist påske. Lo oss fillete når det var Kvikk-lunsj det hele dreide seg om. Ganske spesielt hvordan jeg og Jarle forflytter oss rundt i rutene også ser jeg nå. Fra å stå foran bilen og se bakover er vi plutselig bak bilen...ja,ja. Alt kan skje i en tegneserie.

Kugalskap//Creutzfeldt-Jakobs

SIKK-SAKK

Ja, det er ikke til å stikke under en stol at jeg strøk på sysertifikatet på barneskolen og hekla grytekluter med gigantiske hull så de virket mot sin hensikt. ØVE MEG PÅ EN STRISEKK? Jarle, TA DEG EI BOLLE! Jeg gir meg ikke.Jeg tar det stoffet jeg synes er fint og lar det stå til. Jeg skal lære å sy og bli en respektabel husmor. Mona må forøvrig bare holde ut og finne seg i at jeg tukter henne til å kle på stakkars Alma fillete tøybiter, med ujevn søm og lange tråder i histen og pisten.

Sommerjobb

Sommerjobb i Bygdeservice med fysisk arbe kan ta knekken på den som sitter på ræva å tegner ellers i året. Ei uke og 2 dager brukte jeg på den
–piiiip- kjøkkenhagen. Når jeg trodde jeg var ferdig, måtte jeg i tilegg ha på duk med bark på nedi skråningen der. To og en halv pall med bark. AAAAH...Min rygg, min kropp....Heldigvis fikk jeg litt hjelp på slutten. Ryggen min var som den byllete ungdommen til Charles Bukowski (om jeg skrev navnet riktig.) Nedenom og hjem. IKKENO PROBBBLEM!

Klam episode fra oppussing med en stk. far involvert.

Regnskapsførere er en art jeg ikke klarer å knekke koden på. Hva lever denne mennesketypen for? Hva er deres gnist i livet? Hvordan er de på fritida. Hadde det hjulpet de å få en annen farge enn beige og grå på kontorene sine? Kanskje de egentli er gøyale mennesker? Fritt kalkulert...

Pedanter er vi ihvertfall ikke, men dog, ingen svin heller.Skippertakfolk.

dagbladet 4.aug. 2009

Seriøst, det funker! Men det blir jo ikke borte... Jeg trenger hengerfeste!